Foreslår over 90 prosent kutt uten samfunnsøkonomisk analyse

Regjeringen har mottatt rapporten “Innretting av avgift- og kvotesystem for lakselusutslipp” fra Menon Econmics og Copehagen Economics (heretter omtalt som “Menon-rapporten” eller “rapporten”). Rapporten kan lastes ned her.

Den bekrefter det Sjømat Norge har sagt lenge og som Stortinget har sluttet seg til. Kunnskapsgrunnlaget for beregning av havbruksnæringens faktiske og relativ påvirkning på vill laksefisk er for svakt. Sjømat Norge mener rapporten understreker at det som mangler, er kunnskap, ikke et avgift- og kvotesystem for lakselus.

– Sjømat Norge støtter målet om mindre lakselus og lavere miljøpåvirkning. Men vi er sterkt kritiske til regulering med avgifter eller omsettelige lusekvoter når helt grunnleggende forutsetninger fortsatt er uavklart, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge

Ikke målbart, med dramatiske konsekvenser

Rapporten slår fast at utslipp fra enkeltanlegg ikke kan måles empirisk. Likevel foreslås det at selskapene produksjonskapasitet og verdifastsettelse skal styres etter nettopp utslipp som ikke kan måles. Rapporten sier også at kunnskapen er enda svakere på lokalitetsnivå enn på produksjonsområdenivå, og at kostnadene ved store utslippskutt er dårligst kjent.

Samtidig byttes miljøindikatoren fra laks til sjøørret, der kunnskapsgrunnlaget er enda tynnere. Med sjøørret som indikator gir modellen krav om kutt på over 90 prosent i modellerte utslipp fra Rogaland til og med Bodø.

– Det er dramatisk. Og det er foreslått uten at myndighetene har dokumentert hvordan det vil påvirke havbruksnæringen, hva omleggingen koster selskapene og ikke minst hva det vil kunne koste samfunnet, sier Ystmark

– Hvilke konsekvenser vil dette få for investeringer, produksjon og arbeidsplasser langs kysten? Hvordan vil dette påvirke inntektene til Havbruksfondet og med det inntektene til kystkommunene?

Hopper bukk over Stortinget

Et sentralt punkt i havbruksforliket på Stortinget var at kunnskapsgrunnlaget skulle sikres, slik at havbruket reguleres ut fra reell påvirkning. Det gjelder både faktisk og relativ påvirkning. Det arbeidet er ikke gjort. Menon-rapporten bygger på det samme kunnskapsgrunnlaget, som Stortinget har sagt ikke er tilstrekkelig.

– Regjeringen bør snarest gi Vitenskapskomiteen (VKM)i oppdrag å gjøre en uavhengig faglig gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget om faktisk og relativ påvirkning. Det vil ta ned fronter, gi et sikrere grunnlag for reguleringen og bygge tillit mellom villfiskinteressene, havbruksnæringen, forskning og forvaltning, sier Ystmark.

– Vi trenger reguleringer som belønner faktiske miljøforbedringer, gir forutsigbarhet og legger til rette for ny teknologi. Målet må være miljøforbedringer, ikke enda et komplisert reguleringssystem som rammer næringen, uten å kunne gi dokumenterte miljøforbedringer.

Setter verdiene i spill

Det foreslås å fjerne selskaps-MTB og erstatte dette med lusekvoter. Med det endres hele grunnlaget for verdsettelse av selskapene. Kvoter knyttet til lokalitet vil endre verdsettelsene av selskapene drastisk. Menon peker på at kvoter som erstatning for MTB vil gi større volatilitet og lavere panteverdi.

– Selskapsverdi knyttet til lusekvoter vil dermed hvile på usikkert og potensielt variabelt pant, og stå og falle med et omstridt kunnskapsgrunnlag, uten empiriske målinger, sier Ystmark.

Sjømat Norges innspill til Nærings- og Fiskeridepartementet om oppfølging av Havbruksmeldingen og forliket i Stortinget, kan du lese mer om og laste ned her.