Prismønsteret på drivstoff gir høyere marginer

Drivstoffkjedenes nasjonale prisløft sikrer høyere marginer. Samtidig innebærer store variasjoner i drivstoffprisene at bilister kan spare rundt 300 kroner på én fylling om de følger med.

Konkurransetilsynet har analysert utviklingen i drivstoffprisene og drivstoffkjedenes bruttomarginer fra 2024 til april 2026. Analysen viser at det særnorske prismønsteret består: De store kjedene setter prisene kraftig opp nasjonalt én eller flere ganger i uken, før de gradvis konkurreres ned igjen.

– Det etablerte prismønsteret gjør at kjedene kan ta ut høye marginer i periodene etter prisøkninger. Det gir høyere gjennomsnittlige marginer enn det ville ha vært med sterkere konkurranse, sier drivstoffekspert i Konkurransetilsynet, Stig Torje Bjugn.

Tilsynets analyse viser høyere dieselmarginer i januar og februar i år enn i de samme månedene ett og to år tidligere. Samtidig var kostnadene og gjennomsnittlige pumpepriser lavere i januar og februar i år, enn de foregående årene.

Marginene falt i mars da innkjøpskostnadene og pumpeprisene økte som følge av krigen i Iran. Etter at veibruksavgiften ble redusert i april, økte marginene igjen til et nivå som er sammenlignbart med vinteren før, samtidig som pumpeprisene falt og kostnadene holdt seg høye.

– Vi kan ikke slå fast at kjedene har brukt avgiftskuttet til å ta høyere marginer enn de normalt har. Samtidig kan avgiftskuttet ha gjort det lettere å opprettholde høyere marginer enn de ellers ville ha fått til med de høye innkjøpskostnadene, sier Bjugn.

Kartleggingen viser også at prisøkningene ble hyppigere i mars og april i år. Tallene for de første 16 hele ukene i 2026 viser at de fem største kjedene i januar og februar vekslet mellom å øke prisene én og to ganger i uken. Da innkjøpskostnadene økte i mars og april, begynte prisøkningene å skje oftere. I mars økte prisene tre ganger i uken i to av ukene.

I starten av året gikk det oftest fire eller flere dager mellom hver prisøkning. I mars og april ble det vanligere med bare to til tre dager mellom økningene.

Mye penger å spare

Konkurransetilsynet finner også store lokale forskjeller i hvor mye prisene presses ned mellom de nasjonale prisøkningene.

Den vanligste forskjellen mellom høyeste og laveste pris i løpet av en uke er rundt fem kroner per liter. For en bilist som fyller 60 liter, utgjør det om lag 300 kroner.

Der prisforskjellene i løpet av uken er små, skyldes det ofte svak lokal konkurranse. Andre steder er forskjellen på opptil seks kroner per liter i løpet av en uke.

– Bilistene bør følge med på hva som er et lavt og høyt prisnivå der de bor. Det lønner seg å fylle når prisene er lave, selv om tanken ikke er tom. Prisene blir satt opp på ettermiddagen og prisene er på sitt laveste rett i forkant av at prisene økes, sier Bjugn.

Konkurransetilsynet peker også på at flere mindre kjeder som ikke følger prismønsteret har etablert seg de senere årene.

– Det er positivt for konkurransen. Disse aktørene bidrar ofte til lavere priser lokalt, og over tid kan det lønne seg å velge dem, sier Bjugn.

Datagrunnlag og beskrivelse av marginberegninger

Analysene er basert på prisdata fra de fem største drivstoffkjedene i Norge; Circle K, Uno-X, St1, Esso og YX.

Ved beregning av bruttomarginer trekkes den internasjonale referanseprisen fra Platts, merverdiavgift, CO2-avgift og veibruksavgift fra pumpeprisen.

Bruttomarginene dekker fortjeneste til selskapene, eventuelle rabatter og andre kostnader selskapene har, slik som distribusjonskostnader og ekstra kostnader knyttet til innblanding av biodrivstoff.

Les også:

Fem råd for å betale mindre for bensin og diesel

https://konkurransetilsynet.no/prismonsteret-pa-drivstoff-gir-hoyere-marginer