Nye NHO-tall om formuesskatt og investeringer

Blant bedriftene som er berørt, oppgir 61 prosent at det har gått ut over investeringer i maskiner og utstyr, 49 prosent bygg og eiendom, 39 prosent ansettelser og økt bemanning og 20 prosent digitalisering og teknologi.

- Disse tallene viser hvordan formuesskatten kan påvirke konkrete investeringsbeslutninger i norske bedrifter, sier sjeføkonom Nejra Macic i NHO.

- Når eieren må hente penger ut av bedriften for å betale formuesskatt, svekkes egenkapitalen og evnen til å investere. Det går ut over det som gir vekst over tid: maskiner, utstyr, bygg og nye ansatte. Nasjonalregnskapet viser også at næringsinvesteringene har utviklet seg svakt over flere år.

Bedrifter ledet av eier er særlig berørt, viser den samme undersøkelsen. Her oppgir 35 prosent at de har endret planene sine, mot 14 prosent av bedriftene med ansatt leder. Formuesskatten er en personlig skatt på eieren, men kan få konsekvenser for bedriften dersom eieren må ta ut kapital for å betale den. Blant de berørte bedriftene oppgir 62 prosent at eier har tatt ut ekstra midler fra virksomheten for å finansiere formuesskatten.

- At eierledede bedrifter er hardest rammet, er som ventet, sier Macic. - Formuesskatten beregnes av eierens nettoformue, uavhengig av om bedriften tjener penger. Den må derfor betales også i år der bedriften går dårlig. For en eier med det meste av formuen bundet i egen bedrift blir skatten et likviditetsproblem, og det forplanter seg til bedriften. Belastningen er ujevnt fordelt: den er størst for eiere med lite likvide midler, og der kan den avgjøre om en investering blir gjort.

NHO mener undersøkelsen understreker behovet for å se på hvordan formuesskatten påvirker
- Vi håper Stortinget tar bedriftenes erfaringer med inn i arbeidet med et nytt skatteforlik. Skattesystemet bør legge til rette for at kapital kan brukes til å utvikle bedriftene og skape nye arbeidsplasser, sier Macic.