Hvordan får Norge mer vei for vedlikeholdspengene?

Lavtrafikkerte veier får kanskje ikke like mye oppmerksomhet som motorveier og store riksveier, men de utgjør en betydelig del av det norske veinettet. Å holde disse veiene i god stand er en utfordring for fylkeskommunene, særlig når vedlikeholdsbudsjettene er stramme.

To doktorgradsstipendiater ved NTNU angriper nå denne utfordringen fra hver sin kant. Beza Taye studerer rehabiliteringsmetoder og hvor godt de virker, mens Zaki Alzaki undersøker hvordan tilstandsutviklingen til lavtrafikkerte veier kan kartlegges og forstås bedre.

Begge deltar i det SINTEF-ledede forskningsprosjektet Rehabilitering av lavtrafikkerte veger, som går fra 2024 til 2028 og samler SINTEF, NTNU og 14 norske fylkeskommuner.

Fra etiopiske veier til norske forhold

Beza Taye kommer opprinnelig fra Etiopia, og startet på doktorgraden ved NTNU i 2026. Hun har med seg mer enn ni års erfaring fra Ethiopian Roads Authority, der hun jobbet med bygging og vedlikehold av veier.

Den akademiske bakgrunnen hennes passer også godt til forskningen hun nå skal utføre. I masteroppgaven forsket hun på veibyggingsmaterialer, særlig asfalt og asfaltblandinger. Kombinasjonen av praktisk erfaring og materialkunnskap gir Taye et godt utgangspunkt for å studere norske veier.

– Gjennom arbeidet mitt i Etiopia har jeg sett de praktiske utfordringene ved veivedlikehold. Sammen med bakgrunnen min innen veibyggingsmaterialer, gjorde dette rehabilitering av lavtrafikkerte veier til et naturlig tema for meg å forske på, sier Taye.

Doktorgraden hennes tar utgangspunkt i fire spørsmål som henger tett sammen: Hvorfor brytes lavtrafikkerte veier ned? Hvordan rehabiliterer norske fylkeskommuner dem i dag? Hvor godt fungerer de ulike metodene i praksis? Og hvordan kan denne kunnskapen hjelpe eierne med å velge riktig rehabiliteringstiltak for den enkelte vei?

Det siste spørsmålet er spesielt viktig. Beslutninger om rehabilitering har tradisjonelt i stor grad basert seg på erfaring og lokalkunnskap. Taye vil undersøke hvordan eksisterende data om veitilstand og målinger kan gi et bedre beslutningsgrunnlag.

– Målet er å koble årsakene til nedbrytingen med rehabiliteringsmetodene og hvordan de faktisk fungerer. Hvis vi forstår disse sammenhengene bedre, kan eierne av veiene ta mer kunnskapsbaserte beslutninger om hvilke tiltak som bør brukes hvor, sier hun.

Følger rehabiliteringsprosjekter i praksis

Forskningen begrenser seg ikke til modeller og laboratoriearbeid. Taye følger rehabiliteringsprosjekter på fylkesveier i ulike deler av Norge.

Så langt omfatter forskningen seks veiprosjekter. Tre ble gjennomført i 2026, ett er planlagt i 2027, mens to ble rehabilitert i 2020 og følges opp for å se hvordan de utvikler seg over tid.

Prosjektene benytter ulike rehabiliteringstiltak. Det gir Taye mulighet til å sammenligne hvordan metodene fungerer under faktiske forhold. Forskningen kombinerer feltarbeid og tilstandskartlegging med prøvetaking, målinger ute på veien og laboratorieanalyser av veimaterialer.

Ved å undersøke veiene både før og etter rehabilitering, håper hun å finne ut hvilke metoder som gir de mest varige resultatene under ulike forhold.

– Det finnes ikke én rehabiliteringsmetode som passer for alle veier. Vi må forstå hvilken tilstand veien er i, hva som forårsaker nedbrytingen og hvordan ulike tiltak fungerer over tid, sier Taye.

Målet er å utvikle et beslutningsverktøy som fylkeskommunene kan bruke når de skal velge rehabiliteringstiltak.

Kartlegger hvorfor veiene brytes ned

Mens Taye konsentrerer seg om rehabiliteringsmetoder, angriper Zaki Alzaki utfordringen med utgangspunkt i data om veienes tilstand.

Alzaki kommer opprinnelig fra Syria. Han tok en bachelorgrad i vannressursteknikk ved Al-Furat University i 2013, og jobbet deretter som vitenskapelig assistent ved universitetet. På grunn av borgerkrigen flyttet han til Sverige i 2015, der han bodde i Halmstad i ti år.

I Sverige fikk Alzaki erfaring fra både arbeidsliv og akademia. Han jobbet i sju år som prosjektingeniør i Trafikverket og fullførte en mastergrad i infrastruktur og miljø ved Chalmers tekniska högskola fra 2022 til 2024.

Nå har han flyttet til Trondheim med familien for å ta en doktorgrad i veiteknologi ved NTNU.

– Jeg har alltid likt den akademiske siden av ingeniørfaget, særlig forskningen og universitetsmiljøet. Erfaringen fra Trafikverket ga meg samtidig praktisk innsikt i veiprosjekter. Doktorgraden gir meg mulighet til å kombinere disse to sidene, sier Alzaki.

Forskningen hans handler om tilstandskartlegging og tilstandsutvikling på lavtrafikkerte fylkesveier. En sentral oppgave er å identifisere faktorene og mekanismene som fører til at veiene brytes ned, og forstå hvordan disse påvirker veiens tilstand over tid.

Skal utnytte veidataene bedre

En viktig kilde i arbeidet er Nasjonal vegdatabank (NVDB), sammen med andre tilgjengelige databaser og informasjon fra fylkeskommunene. Alzaki skal analysere dataene for å finne mønstre i hvordan veiene brytes ned, og vurdere hvilke målemetoder og teknologier som egner seg best for å overvåke lavtrafikkerte veier.

– Vi ønsker ikke bare å vite hvilken tilstand en vei har i dag, men også hvorfor den har fått denne tilstanden og hvordan den sannsynligvis vil utvikle seg videre. Kunnskapen kan hjelpe veieierne med å avgjøre hvor behovet for vedlikehold er størst, forklarer han.

Arbeidet omfatter statistiske analyser og utvikling av kart som viser nedbryting av veiene. Dette vil hjelpe fylkeskommunene med å prioritere veier som trenger tiltak.

En annen utfordring er at fylkeskommunene ikke nødvendigvis samler inn eller bruker tilstandsdata på samme måte. En mer enhetlig tilnærming kan gjøre det enklere å sammenligne veier, dele erfaringer og utvikle bedre kriterier for vedlikehold.

– Hvis vi kan etablere et bedre og mer enhetlig grunnlag for tilstandsdata, blir det lettere å prioritere vedlikehold og vurdere kostnadene gjennom hele veiens levetid, sier Alzaki.

To brikker i samme puslespill

Selv om de to doktorgradsprosjektene tar for seg ulike problemstillinger, henger de tett sammen.

Alzakis forskning kan gi bedre kunnskap om hvor veiene brytes ned, hvorfor det skjer og hvordan tilstanden bør måles. Tayes forskning tar for seg neste steg: Hva bør gjøres med veiene, og hvor godt fungerer ulike rehabiliteringstiltak?

Til sammen kan forskningen gi fylkeskommunene et bedre grunnlag både for å avgjøre hvilke veier som bør prioriteres og hvilke tiltak de bør velge. For veieiere med ansvar for store veinett og med begrensede vedlikeholdsbudsjetter, er dette avgjørende.

– Vi er veldig heldige som har fått to doktorgradsstipendiater som begge har relevant arbeidserfaring fra hjemlandene sine, og som tar med seg denne erfaringen inn i forskningen, sier prosjektleder Marit Fladvad i SINTEF.

– Dette er spesielt verdifullt fordi vi i prosjektet er svært opptatt av å skape resultater som kan tas direkte i bruk av veieierne som finansierer forskningen.