6.10.2026 12:29

Politisk kunnskapsresistens i NRKs Debatten

Norsko Nord universitet Autor neuveden
Kronikken kritiserer Marie Sneve Martinussen og Sylvi Listhaug for å avvise kunnskap i NRKs Debatten, der tre økonomer og en representant for SSB viste til at gjennomsnittlig kjøpekraft i Norge har hentet seg inn og nå er noe høyere enn før nedgangen for et par år siden. Forfatteren mener Martinussen svarte med å vise til økonomens lønn og bankenes overskudd, mens Listhaug brukte eksempelet med en alenemor som slet med boliglånet til å bestride at økonomien for folk flest har bedret seg. Kronikken understreker at bedre gjennomsnittlig kjøpekraft kan eksistere samtidig med at enkelte har store økonomiske problemer, og at økonomer beskriver økonomiske forhold mens politikere vurderer hva som bør gjøres.
AI shrnutí

Kronikk: Tirsdag forrige uke i NRKs Debatten ble vi vitne til et selsomt skue av politikere som i møte med kunnskap, motsatte seg den.

Å motsette seg, nekte å ta inn over seg, se bort i fra og ellers ignorere kunnskap, når denne kunnskapen blir presentert deg, kaller den svenske filosofen Åsa Wikforss, kunnskapsresistens. En motsetter seg fremlagte bevis for noe eller lar seg ikke overbevise av at eksperter i et velrennomert fagfelt, er enige med hverandre om at noe er tilfellet. I forhold til det siste, så betyr det at selv om du er legmann og det er ekspertenighet om noe, så lar du deg likevel ikke overbevise.

Scenen som var satt i Debatten, var at på høyre side stod tre økonomer som var invitert til å uttale seg om nordmenns økonomi og kjøpekraft, og på den andre siden stod politikerne Marie Sneve Martinussen, Sylvi Listhaug og Trygve Slagsvold Vedum, som skulle kommentere. Her skal jeg kun ta for meg ytterpartirepresentantene Martinussen og Listhaugs kunnskapsresistens og la Vedum slippe unna, selv om sistnevnte ikke var noe mer lydhør i møte med kunnskap, enn de to andre.

De tre økonomene deriblant sjefsøkonomen for Sparebank1 Markets, sa at selv om det i media og blant politikere nå blir gitt inntrykk av at det er dyrtid, så viser det seg at det ikke stemmer. Gjennomsnittkjøpekraft etter at den gikk ned noe for et par år siden, har etterpå kommet opp og er nå noe bedre enn den var før den lille nedgangen. Det er det de tre sa. Det de ikke sa var at de svakest stilte i samfunnet ikke sliter med å betale regninger, de sa heller ikke at de som allerede har mest fra før, ikke har fått mer. I det hele tatt, de henvendte seg ikke til spørsmålet om de som har minst, ei heller til spørsmålet om de som har mest. Det de snakket om var hva som er tilfellet for folk flest.

Det de sa var at i gjennomsnitt har Norges befolkning ikke fått det verre de siste årene, faktisk har vi fått det noe bedre. Debatt-programleder intervjuet også en kar fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som bekreftet det de tre økonomene sa. Tallene støtter ikke at vi nå er inne i en dyrtid. Martinussen sa at hun stolte på SSB og deres tall; «jeg har ikke noe behov for å nekte for verken SSBs statistikker eller rapporter», men til tross for det motsatte hun seg kunnskapen som ble presentert henne. Det er et eksempel på kunnskapsresistens.

Det er selvfølgelig mulig å utfordre tallene. Er metoden bak tallene som fikk de tre økonomene og SSB til å hevde at gjennomsnittskjøpekraften til den norske befolkningen ikke har gått ned, men noe opp, sunn? Viser tallene det de påståes å vise? Det gjorde ikke Martinussen i noen nevneverdig grad. Isteden ignorerte hun dataen og gikk for en ad hominem.

En ad hominem er tankefeilen hvor en angriper den som sier noe og dennes egenskaper (hvem vedkommende er, hvem vedkommende representerer, hva slags motiver vedkommende har, osv.), isteden for å angripe det denne sa.

Martinussen fortalte oss at hun ble kvalm av å høre det sjeføkonomen fra Sparebank1 sa og påpekte at han har høy lønn («høytlønte bankøkonomer»), samt at banknæringen går godt («DNB har 54 milliarder i overskudd»). Det er åpenbart at Martinussen synes det er noe galt med det. Det må hun få lov til å mene og prøve å gjøre noe med politisk, men det er irrelevant i forhold til det Sparebank1-mannen sa. Det at toppøkonomer i Sparebank1 er høytlønte og at DNB går med 54 milliarder i overskudd er i seg selv irrelevant i forhold til spørsmålet om gjennomsnittskjøpekraften til den norske befolkningen har gått opp eller ned de siste årene. Hvis noen korrekt påpeker et saksforhold (at jorden er rundt, at det er lite risiko forbundet med å ta Covid-19 vaksiner, at kjøpekraften blant den norske befolkningen har gått noe opp de siste årene, osv.), så spiller det ingen rolle hvor mye vedkommende tjener eller hvorvidt bedriften hans eller hennes går med overskudd. Et faktum er et faktum uavhengig av hvem som bringer det til torgs.

Det at gjennomsnittkjøpekraften blant nordmenn ikke har gått ned, men noe opp, forhindrer ikke at det er folk som sliter med regningene sine og at oppgangen i matvarerepriser, bensinpriser med mer, kan være tungt for dem å bære. Dette siste poenget gikk Sylvi Listhaug hus forbi. Listhaug som var samstemt med Martinussen i å ikke ta innover seg kunnskap, hadde fått mail fra en alenemor som ikke klarte å betjene sitt boliglån etter at renten gikk opp igjen og på bakgrunn av det, aviste hun økonomenes påstand om at vi faktisk ikke lever gjennom en dyrtid. At en kan finne tilfeller av nordmenn som har fått dårligere råd de siste årene, betyr ikke at de fleste har fått dårligere råd de siste årene. Slutningen fra noen til de fleste er ugyldig. Igjen, som med Martinussen, Listhaug er i sin fulle rett til å mene at det er riv ruskende galt at noen sliter økonomisk i et rikt land som Norge, og det kan hun prøve å gjøre noe med politisk, men hvordan dårlig stilte enkeltmennesker har det, er irrevant for spørsmålet om hvordan kjøpekraften til gjennomsnittet er. Det kan både være sant at det ikke er dyrtid i Norge og at økonomien til de fleste av oss har blitt litt bedre de siste årene, samtidig som at vi har medborgere som sliter voldsomt økonomisk.

Det er kanskje et knepp opp i kunnskapsresistens i forhold til Martinussen, når Listhaug prøver å avskilte økonomene med å fortelle oss at de «lever livet sitt i sånne regneark med gjennomsnittstall». Er det et sted jeg ønsker at økonomer skal tilbringe tid, så er det i regneark, statistikk og tall. Skal økonomene si noe om hvordan folk flest har det, så håper jeg virkelig at de opererer med gjennomsnittstall og ikke noe annet. Å skulle mene noe annet er å avvise kunnskap fra en yrkesgruppe fordi de faktisk kan fagfeltet sitt. Økonomer er kunnskapsbærere i et fagfelt som har med tall å gjøre, og at de lever sine yrkesliv blant tall, statistikker og regneark er ikke bare å forvente, men påkrevd.

Det at økonomene ikke forteller oss hvorvidt den økonomiske stoda i Norge per dags dato, er å regne som rettferdig, rimelig, osv., er ikke til deres forkleinelse. Det er ikke deres oppgave. Snarere, de skal beskrive hva som er tilfellet med norsk økonomi og så kan slike som Martinussen og Listhaug ut fra det, gjøre sine politiske vurderinger om hva som bør gjøres. Det at begge velger å motsette seg den kunnskapen, tjener dem ikke til ære.

Denne kronikken ble først publisert i Innherred 05.10.2026.



https://www.nord.no/aktuelt/politisk-kunnskapsresistens-i-nrks-debatten
Autor
Kontaktní osoba
Av Steffen Borge, professor i filosofi ved Nord universitet

Společnost / Organizace
Nord universitet
Stáhnout
Sdílet
Galerie