Rapport om unge gjengangere

Oslo kommune har gjennomgått sakene til 41 unge med 10 eller flere anmeldelser i 2023. Rapporten viser at dette er barn som har vokst opp med vold, omsorgssvikt og fattigdom, som hjelpeapparatet kjente til fra de var 9 år i snitt.

Kommunens rapport er en oppfølging av politiets rapport fra 2025 der politiet gikk gjennom sin egen innsats overfor 55 ungdommer. Kommunens rapport gjelder de 41 ungdommene som har vokst opp i Oslo.

– Dette er en rapport om barn som ikke fikk hjelp tidlig nok. Først av dem som skulle gitt dem en trygg oppvekst, og så av et hjelpeapparat som så det, men ikke handlet kraftig nok. Det tar vi på alvor, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

Kommunen har satt i gang mange ulike tiltak for å forebygge kriminalitet. Hovedstadsløftet er kommunens 20 tiltak mot ungdomskriminalitet og ungt utenforskap, fra tilbud til alle barn gjennom tidlig innsats, til individuell oppfølging av dem som allerede er i trøbbel.

– Dette har kommet med betydelige midler, og en historisk satsing. Det er det siste nivået rapporten sier vi manglet mest, og det gjør vi noe med. Samtidig er bildet i dag et annet enn i 2023: Tallene går ned, Oslo har bygget opp tiltakene som manglet, og neste skritt er å komme tidligere inn, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

Les rapporten "Barn som begår kriminalitet" her

• Oslomodellen for én-til-én-oppfølging av unge 12–18 år med gjentatt kriminalitet, i alle bydeler og sammen med politiet. Her samler vi aktørene tett rundt den enkelte ungdommen, avklarer ansvar og følger utviklingen systematisk over tid. De første resultatene er gode, og modellen innføres nå i flere andre kommuner.
• Multisystemisk terapi: Intensiv familiebehandling for ungdom med skolefravær, rus og kriminalitet, etablert i februar 2025. Ingen av de 41 barna i rapporten fikk dette tilbudet, fordi det ikke fantes da. Vi har etablert to team som er tilgjengelige hele døgnet.
• Ny behandlingsinstitusjon for 12–15-åringer med alvorlige atferdsutfordringer åpnet i februar forsterket akuttkapasiteten. Det er også inngått ny rammeavtale for stabil tilgang på institusjonsplasser. Rapporten viser at barn ble kjørt hjem fordi det ikke fantes ledig plass til dem.
• EXIN Ung for 16–18-åringer som vil ut av gjenger, Ungdomstiltak mot vold for unge 15–20 år med gjentatt grov vold, og OT Ulven og Ulven Ung for ungdom som vil bort fra negative miljøer.
• Les om individuelle og spissede tiltak her
• Les mer om hovedstadsløftet her

Kriminaliteten blant unge går ned

Kriminaliteten blant unge i Oslo er på vei ned etter toppåret 2023. Antallet unge med 10 eller flere anmeldelser er redusert med 33 prosent siden 2023, noe som tyder på at målrettede tiltak for de mest utsatte ungdommene virker.

Nedgangen har ikke kommet av seg selv. Oslo har hatt mange brede tilbud som treffer alle barn. Det som manglet var spissede tiltak for den lille gruppa som begår mest og alvorligst kriminalitet. Det er nettopp de vi har bygget opp siden 2023.

Lærdommen fra politiets gjennomgang og vår, er at alarmen nesten ikke kan gå tidlig nok, og at det må stå et tiltaksapparat klart når barna trenger det.

– Politiet gikk foran og var ærlige om sine egne feil. Da kunne ikke kommunen gjøre noe mindre. Vi visste om disse barna fra de var ni år gamle i snitt. Da holder det ikke å si at vi gjorde så godt vi kunne. Oslo har lenge vært gode på de brede tilbudene som treffer alle barn. Det vi manglet var de spissede tiltakene for den lille gruppa som begår mest kriminalitet. Dem har vi bygget opp, og vi ser at tallene går ned, sier byråd for sosiale tjenester Julianne Ferskaug.

• Fellesnevneren er at barna har vokst opp uten foreldre eller andre omsorgspersoner som har evnet å gi dem en trygg oppvekst. Nesten alle sakene handler om barn som selv har vært utsatt for vold og grov omsorgssvikt fra dem som skulle beskyttet dem.
• Hjemmesituasjonen er preget av store levekårsutfordringer: vedvarende lavinntekt, svak tilknytning til arbeidslivet, hyppige flyttinger, vold og konflikt. I mange saker har far vært helt eller delvis fraværende, og mor har stått alene med ansvaret for mange barn.
• 39 av de 41 er gutter. 39 av 41 familier har innvandrerbakgrunn, og mange foreldre bærer med seg traumer fra krig, flukt og flyktningleir. Det er et viktig bakteppe for å forstå både omsorgssvikten og barnas atferd, uten at det unnskylder noe av det.
• Hjelpeapparatet kjente dem tidlig. Gjennomsnittsalderen ved første bekymringsmelding var 9 år, det yngste barnet var 2 år. I snitt hadde familiene en sak i barnevernet i 9 år.
• Det manglet ikke på varsler: 1 296 bekymringsmeldinger på 41 barn, i snitt 32 per barn. De fleste kom fra politiet (758), deretter barnevernsvakten (163) og skolen (117).
• Nesten alle strever kraftig på skolen. I 31 av 41 saker var det problematisk skolefravær, og skolen er ofte den første som melder bekymring. Flere har psykiske plager, og noen har lave kognitive evner eller andre nevroutviklingsforstyrrelser.
• Barna er også utsatt for utnyttelse: I sju saker var det konkret mistanke om at barnet ble rekruttert til kriminelle oppdrag via digitale plattformer.
• Les rapporten "Barn som begår kriminalitet" her

Rapporten anbefaler mer bruk av multisystemisk terapi, behandlingsinstitusjon, Oslomodellen for én-til-én oppfølging, EXIN Ung og forsterket skoletilbud.

Rapporten viser at råd og veiledning var det klart mest benyttede tiltaket. Til tross for at mange saker utviklet seg i mer alvorlig retning, ble det sjelden satt inn mer omfattende tiltak. Kun 11 av 41 ungdommer fikk plass i behandlingsinstitusjon.

Rapportens tydeligste lærdom er at hjelpeapparatet kom for sent inn og samarbeidet for dårlig. I halvparten av sakene meldte ingen bekymring før barnet var tenåring, i den andre halvparten ble undersøkelser henlagt tross mistanke om vold. Tjenestene delte informasjon, men ingen tok helhetsansvar nok for saken.

Målet med rapporten er at barnevernet og andre som jobber med målgruppen kan forbedre tjenestene.