Nye tall viser at sanksjonene mot Russland rammer Sør-Varanger og Øst-Finnmark hardt.
Rapporten Sanksjonenes skygge, som er utarbeidet av Orinor på oppdrag fra Kirkenes Næringsforening, viser hvordan Russlands krig mot Ukraina, og de påfølgende sanksjonene, har fått store konsekvenser for næringslivet i Sør-Varanger og Øst-Finnmark.
Analysen, som er utarbeidet av Orinor på oppdrag fra Kirkenes Næringsforening, viser hvordan Russlands krig mot Ukraina og de påfølgende sanksjonene har fått store konsekvenser for næringslivet i Sør-Varanger og Øst-Finnmark.
For næringslivet i Øst-Finnmark samlet falt omsetningen med om lag 1,4 milliarder kroner fra 2023 til 2024. Russisk grensehandel er redusert med over 80 prosent, inntektene fra russiske fiskefartøy i Kirkenes havn er nær borte, og utsatte næringer i Sør-Varanger hadde et omsetningsfall på om lag 160 millioner kroner.
– Dette er den første store sammenstillingen av tall som viser hvilke konsekvenser sanksjonene har hatt for næringslivet i Øst-Finnmark. Analysen setter tall på det næringslivet har varslet om lenge og gir et viktig kunnskapsgrunnlag for diskusjonen om veien videre for regionen, sier regiondirektør Geir Håvard Hanssen i NHO Arktis.
– Når Øst-Finnmark har hatt et omsetningsfall på 1,4 milliarder kroner og deler av næringslivet i Sør-Varanger har mistet sentrale markeder nærmest over natta, understreker det behovet for tiltak som kan bidra til vekst, investeringer og nye arbeidsplasser i regionen.
Hanssen peker på at interessen for Øst-Finnmark har vært stor gjennom flere år.
– Øst-Finnmark er et område av særlig betydning for Norge. Det har ikke stått på oppmerksomheten fra regjering og Storting. Det som har manglet, er viljen og evnen til å gjennomføre tiltak som styrker rammevilkårene for næringslivet. Skal vi få flere investeringer, flere arbeidsplasser og styrke lokalsamfunnene i regionen, må handling følge ordene.
NHO Arktis mener tiden er inne for et eget hurtigspor for saker som kan bidra til aktivitet, investeringer og arbeidsplasser i Øst-Finnmark.
– Vi må ta grep som gir effekt raskt, samtidig som vi igangsetter større og langsiktige tiltak som styrker regionen over tid. Vi må løse de strukturelle utfordringene, men samtidig få gjennomført tiltak som kan skape aktivitet her og nå. Det haster med å komme i gang.
NHO Arktis er, gjennom egne medlemsbedrifter, godt kjent med utfordringene rapporten trekker fram, blant annet knyttet til kraftforsyning og flytilbud.
– Dette er ikke nye problemstillinger, men de må løses dersom vi skal snu utviklingen og utløse investeringene vi snakker så mye om. Kraft og samferdsel er grunnleggende forutsetninger for vekst og verdiskaping i hele regionen.
Han advarer mot at utviklingen kan bli stadig vanskeligere å snu dersom nødvendige grep utsettes.
– Når aktivitet forsvinner, forsvinner også arbeidsplasser, kompetanse og folk. Den negative spiralen kan gå fort. Stadig flere lokalsamfunn har flere pensjonister enn yrkesaktive, og både offentlig og privat sektor melder om økende rekrutteringsutfordringer. Uten raske og målrettede grep vil utviklingen forsterkes. Det har vi ikke råd til.
Som eksempel peker Hanssen på de omfattende investeringene Forsvarsbygg og Forsvaret skal gjennomføre i nord.
– Når Forsvarsbygg skal investere milliarder i Finnmark, må vi sikre at disse investeringene også bidrar til aktivitet og verdiskaping i regionen. Korte, regionale verdikjeder styrker både beredskapen og næringsutviklingen. Vi må legge til rette for at lokale og regionale bedrifter kan ta del i de mulighetene som skapes.
– Rapporten gir et tydelig bilde av situasjonen i Øst-Finnmark. For NHO Arktis understreker den behovet for konkrete beslutninger som gjør det enklere å investere, etablere virksomhet og skape arbeidsplasser i regionen. Øst-Finnmark trenger ikke flere beskrivelser av utfordringene. Regionen trenger handling, avslutter Hanssen.
NHO Arktis har om lag 2 300 medlemsbedrifter med rundt 28 000 årsverk i Troms, Finnmark og på Svalbard. NHO er Norges største bedriftsfellesskap.