Konkurransetilsynet kan gjøre mer enn bare å ilegge gebyr. Vår viktigste oppgave vil alltid være å sikre effektiv konkurranse.
Replikken er skrevet av Konkurransedirektør Mads Magnussen.
Erling Hjelmeng er i DN 27. august kritisk til Konkurransetilsynets vedtak i KLP-saken. I hovedsak mener han at de forpliktelsene som Konkurransetilsynet har pålagt KLP, ikke er gode nok, og at løsningen i saken avviker fra andre tidligere saker Konkurransetilsynet har etterforsket.
Verken Hjelmeng eller andre i offentligheten kjenner til detaljene i saken, ettersom det ikke foreligger en offentlig versjon av vedtaket enda. Kort fortalt handler saken om at KLP på ulike måter har påvirket kommuner til ikke å anbudsutsette offentlig tjenestepensjon. Konkurransetilsynet har avsluttet saken med et vedtak med avhjelpende tiltak. Dette er ikke en «minnelig løsning», slik Hjelmeng omtaler det, men et vedtak hvor tilsynet har pålagt KLP en rekke forpliktelser som skal fjerne tilsynets bekymringer for de negative virkningene på konkurransen som KLPs praksis har.
Et vedtak med avhjelpende tiltak er en helt vanlig måte å avslutte en sak på etter konkurranseloven. Tilsynet skal vurdere om, og begrunne hvorfor, tiltakene er egnet til og nødvendige for å avhjelpe de konkurransemessige problemene som Konkurransetilsynet etter en foreløpig vurdering har funnet.
Det er naturligvis vanskelig for Hjelmeng å vurdere om forpliktelsene i vedtaket er gode, uten at han har lest Konkurransetilsynets vedtak. Vedtaket inneholder en beskrivelse av de ulike sidene ved KLPs atferd som tilsynet er bekymret for at kan ha hatt skadelige virkninger på konkurransen. Det er ikke en uttømmende beskrivelse, men beskrivelsen er tilstrekkelig grundig til at Konkurransetilsynet kan begrunne hvorfor forpliktelsene i vedtaket er treffende. Så snart vedtaket blir offentlig vil Hjelmeng kunne sette seg inn i beskrivelsen av de ulike sidene ved KLPs praksis, hva tilsynet er bekymret for ved denne praksisen og begrunnelsen av hvorfor de detaljerte forpliktelsene fjerner de negative virkningene på konkurransen.
Hjelmeng mener at tiltakene er ulne. Det er de ikke. Det er konkrete, detaljerte tiltak som retter seg mot de delene av KLPs praksis som Konkurransetilsynet er bekymret for i denne saken.
Han mener videre at tiltakene ikke lar seg håndheve. Jo, de lar seg håndheve. Konkurransetilsynet vil på vanlig måte kontrollere at KLP overholder forpliktelsene, og vil i denne forbindelse oppnevne en forvalter som skal bistå tilsynet i dette arbeidet. Og hvis KLP mot formodning skulle bryte forpliktelsene, vil Konkurransetilsynet kunne ilegge høye overtredelsesgebyr.
Hjelmeng lurer også på om vi har avsluttet saken på denne måten bare fordi KLPs atferd utgjør en «ny type misbruk». Nei, det er ikke hele forklaringen. Det er en rekke grunner til at Konkurransetilsynet mener at et vedtak om avhjelpende tiltak er en riktig måte å avslutte denne saken på. Den viktigste er at dette raskt vil legge til rette for bedre konkurranse i markedet for offentlig tjenestepensjon. Det vil øke sannsynligheten for at flere kommuner anbudsutsetter sin tjenestepensjonsordning, noe som vil gi grunnlag for at andre aktører vil etablere seg eller utvide sitt tilbud, i konkurranse med KLP. Konkurransetilsynets viktigste oppgave er å bidra til effektiv konkurranse, og dette vedtaket gjør nettopp det.
Replikken ble først publisert i DN 30. august 2026.
https://konkurransetilsynet.no/replikk-vi-skal-forst-og-fremst-lose-konkurranseproblemer